Lille vakre engel,
langt oppe i det blå.
Smiler du der oppe,
ser du på meg nå?
Lille vakre engel,
du må ha vært så redd.
Fryktet for ditt liv og sprang,
det skulle aldri skjedd.
Lille vakre engel,
det finnes ingen ord.
Beskrive hva som hendte kan,
her nede på vår jord.
Lille vakre engel,
du trodde du var trygg.
Plutselig var "polti'" der,
og skjøt mot din rygg.
Lille vakre engel,
vi krysset våre fingre,
Ba og håpte at du snart,
hjem ville ringe.
Lille vakre engel,
nå bor du i et slott.
Ingen smerte, ingen tårer,
du har det kjempe flott.
Lille vakre engel,
vi glemme aldri kan.
Ditt smil, din glede, varme,
i hjerte til alle mann.
Hvil i fred, vakre Elisabeth. Vi ses igjen en dag. ♥
Jeg husker så godt da vi var små, Elisabeth. Da du, Cathrine, jeg, Jenny, Marthe (noen ganger) og noen fler gikk i frimerkeklubben. Helt frivillig var det vel ikke, men vi hadde ikke så mye vi skulle ha sagt siden faren min og bestefaren din var (er fortsatt, tror jeg) store frimerkesamlere. Men selv om vi kanskje ikke tok selve samlingen like seriøst og syns det var like stas som de, så hadde vi det gøy, lo masse, snakket masse og koste oss. Så sluttet vi alle samtidig og plutselig forsvant kontakten. Vi gikk jo på forskjellige skoler og sånt, så det er jo helt forståelig. Vi hilste og smilte til hverandre de gangene vi møtte på hverandre, men vi snakket sjeldent. Men så leste jeg på facebook at du hadde kommet inn på musikklinja og skulle begynne der til høsten og jeg ble så glad. Du hadde en så utrolig nydelig sangstemme, så det hadde vært så gøy å hatt de felles sangtimene elevene med sang som hovedinstrument har. Så skjedde det utenkelige. Det vi alle har lest om og sett på tv den siste uken. Jeg ble så redd når jeg skjønte at du og Cathrine og mange fra Halden var der. Ble enda reddere når jeg leste at du ikke var funnet. Jeg har bedt mange ganger om dagen og tent så mange lys. På fredag kom beskjeden at du var blant de omkommende. Da gråt jeg lenge. Jeg gråter litt fortsatt og tenker veldig mye på det. Men så vet jeg at du ikke lider lenger. Du har det helt fantastisk nå der oppe i himmelen sammen med alle de andre. Du er en engel nå og da fant jeg ut at du fortjente å få et lite dikt av meg. Så jeg skrev diktet i forigårs. Du kommer aldri til å bli glemt.